Har du fått med deg Aftenposten sin nye dokumentarserie Fødselsfotografen? Jeg var så heldig å ta i mot en av de nydelige babyene som ble introdusert til livet i serien og det ble en opplevelse utenom det vanlige. En av mange nydelige hjemmefødsler, men uten tvil av de mest spesielle med tanke på rammen rundt. I løpet av de 24 årene jeg har jobbet som jordmor, har jeg aldri hatt et filmteam med på jobb før nå.
Hjemmefødsel i «Fødselsfotografen»
Jeg må inrømme at jeg i mange fødselssituasjoner har tenkt tanken – dette er fantastisk! Denne fødselen burde vært dokumentert! Mye av det jeg har opplevd virker usannsynlig for de fleste når jeg beskriver hvordan det kan være. Jeg er veldig sjelden den som tenker på å dokumentere det rundt meg, og tar knapt et bilde eller filmsnutt selv i situasjoner som kunne vært fine å ta vare på. Jeg er også langt fra begeistret av å være foran et kamera. Derfor ble det å ha store filmkameraer og mikrofoner svirrende rundt denne natten, langt utenfor komfortsonen min. Vel vitende om hva forstyrrelser kan bety for en fødsel var jeg som ansvarlig jordmor naturlig nok litt betenkt i utgangspunktet.
Det satt egentlig ganske langt inne å si ja til å være med på Aftenposten sin dokumentarserie Fødselsfotografen. Dokumentaren skulle ha hjemmefødsel som én av fire fødselsvarianter. Det var her jeg kom inn i bildet, bokstavelig talt. Planleggingen av hjemmefødselen og filmingen av den var allerede godt igang da jeg fikk spørsmålet om å stille som jordmor. Først etter en klargjørende samtale med de fødende Tanmaya og Arne ble det aktuelt for meg å si ja. Paret viste stor grad av bevissthet, et sterkt ønske om å forevige fødselen og villighet til å by på seg selv. Møtet med fotograf Eva Rose og det entusiastiske, dyktige og profesjonelle filmtemet i Zacapa Film ble også en veldig positiv opplevelse. Jeg var etterhvert overbevist om at dette ville bli ivaretatt på den aller beste måten. Som jordmor-faglig ansvarlig var jeg nødt til å vurdere dette nøye.
Tiden gikk og omstendighetene førte til usikkerhet om det ble hjemmefødsel eller ikke. Deadline for publisering av episoden om hjemmefødsel var rett rundt hjørnet og jeg visste at denne fødselen var etterlengtet for filmteamet. Det er ikke så mange å velge i da det er relativt få som føder hjemme. Jeg må innrømme at det var noen spennende dager på mer enn én måte.
Så skjedde det. Fødselen var i gang og det ble en vakker opplevelse for alle som var tilstede, med og uten kamera.
Mitt jordmor-perspektiv på filming under fødsel
I skrivende stund er bare noen få dager siden episode 2 som viser hjemmefødselen til Tanmaya ble publisert. Jeg var virkelig lettet og full av beundring over hvor fint det hele ble fanget opp og presentert. Men det var ingen selvfølge. Mange biter skulle falle på plass og fødsler er som fenomen uforutsigbart med hensyn til mye, ikke minst tid. Fra mitt jordmor-perspektiv har jeg gjort meg noen tanker om hva som kunne blitt problematisk.
Hjemmefødsel kontroversielt og myteomspunnet
Da jeg gikk med på å være med i dokumentaren, visste jeg at jeg var med på å eksponere noe som fremdeles er kontroversielt og utsatt for myter. Dette var i bevisstheten min da jeg godtok å fronte en planlagt hjemmefødsel i dokumentarserien. Jeg var smertelig klar over at det var en viss fare for at jeg utilsiktet kunne komme til å bli et ansikt utad og bli en representant for alle jordmødre som jobber med hjemmefødsel, siden dette skulle publiseres i en av landes største aviser i filmformat.
Jeg var på forhånd klar over at jeg kunne komme til å påvirke folks inntrykk av hjemmejordmødre og i verste fall ramme andre enn meg selv dersom jeg ikke gjorde en faglig forsvarlig god jobb i andres øyne. Vi som jobber på denne måten har fått kjenne på mye uberettiget motstand fra mange hold i mange år. Jeg krysset fingrene, valgte å stole på at fødselen ville forløpe uten problemer og at filmteamet utviste samme følsomhet i redigeringen etterpå, som de utviste under selve fødselsforløpet.
Hjemmefødsel fortjener virkelig et positivt fokus på linje med de faktiske forholdene og forskningsbaserte fakta. Myter om fødsel hører ikke hjemme i moderne tid. Hjemmejordmødre har høy kompetanse, er jordmødre som genuint tror på kvinners evne til å føde barn og stiller opp for dem i tråd med faglige medisinske kriterier og anbefalinger, bred klinisk erfaring og tillit til fødselsprosessen. Disse flotte jordmødrene burde støttes og verdsettes for det. Denne dokumentaren måtte bli et steg i den retningen. Det motsatte ville være kjipt.
Forstyrrelser kan skape trøbbel
Fødsel er noe av det mest private som finnes. Det er en svært følsom hendelse, som lett forstyrres siden det er hormonelle reaksjoner og mer eller mindre ubevisste mekanismer som påvirker prosessen og kan skape problemer underveis. I beste fall forsinker det fødselen. I verste fall stopper det opp, skaper stress hos mor og barn. Kort oppsummert kan det skapes en del uønskede og unødvendige konsekvenser om dette taes på alvor.
Enhver som skal involvere seg i en hjemmefødsel må vite om disse mekanismene. Dette gjelder alle fødsler uansett hvor og hvordan de forgår, men når fødselen er utenfor fødestue og sykehus, vil og kan vi ikke gripe inn på en måte som kan skape komplikasjoner. Derfor er disse hensynene ekstra viktige ved hjemmefødsler. Når noe blir vanlig og trendy, er det ikke automatisk innenfor komfortsonen din. Selv om én er fortrolig med fotograf eller flere på sin fødsel, bør det ikke være det for en annen. Noen ganger vet man ikke hvordan det fungerer før man er oppe i situasjonen.
Forventninger til fødsel uheldig
Ingen fødsel er lik. Å se filmer og bilder av andres fødsler, kan skape forventninger, på godt og vondt. Det som har vært mest vanlig de siste årene, er bilder som viser fødsler i seng og passivisering av fødende. Mange jeg møter tror fremdeles at de må ligge i seng under en normal fødsel og at man ikke kan føde uten inngripen fra helsepersonell. Det ødelegger for mange.
I motsatt ende finnes den romantiske fremstillingen av fødsel, hvor det gies et inntrykk av at fødsel er lekende lett og ikke den store krevende jobben det faktisk er for de aller fleste. Jeg visste at hjemmefødsel fort kunne komme til å gi et sånt inntrykk, da det har mye av de elementene i seg. Det ødelegger også for mange.
Begge deler kan skape forventninger. Forventninger fratar deg muligheten til å være tilstede i øyeblikket og forme din fødselsopplevelse. For man kan ikke kopiere noen annens fødsel, verken på godt eller vondt. Heldigvis!
( Forventninger må ikke forveksles med ønsker, som er veldig nyttig og er noe helt annet.)
Inspirasjon til fremtidige fødsler
Da jeg sa meg villig til å være med på dette, var det med et stort håp om at fødsel skal få en mer positiv klang og bli ivaretatt bedre i fremtiden. Fødsler har vært håndtert som sykdom og en diagnose lenge. Men de fleste som føder er friske, oppegående, flotte og sterke damer i sin beste alder. De fleste kan føde barn og gjør det med mer eller mindre hjelp. Kvinner trenger å høre, se og forstå at fødsel kan være en god opplevelse uansett hvor og hvordan fødselen foregår og til tross for at det kjennes på kroppen at barnet skal bane seg ut. Det er så verdt det! Det er en grunnleggende lengsel i de fleste kvinner i å få oppleve det.
Det er på tide at fødsler blir fremstilt med hele sitt potensial, som en naturlig, krevende og vakker hendelse, til inspirasjon for alle som venter barn. Vi trenger et nytt syn på fødsel. Til nå har det vært mye isch og æsch. Mitt inntrykk er at alt for mange tenker at fødsel er noe grusomt man bare må komme seg igjennom.
Dokumentarer som denne, kan minne oss på at det er naturlig å føde barn. Dette kan gi en kickstart på fødselsforberedelsene og en inspirasjon til å utnytte fødselens potensial. De fleste ønsker jo en fin fødsel og en god start på livet til babyen.
